Nettressurs

Faglig arbeid til naturfag i nord 1.
Nettbasert undervisningsressurs.

Dette nettbaserte undervisningsressursen er knyttet opp mot kompetansemålene i naturfag på 4. Årstrinn og etter 7. Årstrinn, dette etter LK 06.
Kunnskapsløftet setter som et av kompetansemålene ”Forskerspiren”. Her settes det som mål for opplæringen at elevene skal kunne:
- bruke naturfaglige begrep til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter.
- innhente og systematisere data og presantere resultatet med og uten digitale hjelpemidler.
- bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

En av forutsetningene til at det skal være mulig å gjennomføre et slikt undervisningsopplegg er at elevene har en del basis kunnskaper. LK06 har ulike mål etter ulike trinn, dette er ment til 5-7 trinn. I denne aldersgruppen bør relevant kunnskap ut fra fagstoff allerede være noe elevene innehar. Elevene bør kjenne til ulike måleenheter og kunne sette registreringene inn i ulik forhold. De bør kjenne til hva luft er og hva som vi definerer som trykk, dette kombinert med hva vann er, likeledes vanntrykk. De bør også ha kjennskap til vannets kretsløp.
Det å kunne bruke digitale verktøy er et av de grunnlegender ferdighetene i faget. Her kan det også med fordel brukes programmet ”excel” som et arbeidsredskap. Dette til ulike utregninger som blir foretatt under forsøket. Innen faget naturfag dreier dette seg blant annet om å kunne benytte seg av slikt verktøy i form av utforsking, målinger, visualisering, videre skal det oppnådde resultatet dokumenteres og publiseres i en eller annen form etter endt felt arbeid.

Dette undervisningsopplegget kan også brukes tverrfaglig innen flere fag. Eksempelvis innen samfunnsfag- vindretning og det den fører med seg fra eller til andre land/kontinent. Innen naturfag er det flere muligheter innen klimaendring og fornybar energi(vindmøller)osv. Matematikk har eksempelvis muligheter innen tabeller, statestikket, vei-fart og tid, osv. Det å kunne knytte det praktiske opp til teori er ofte et godt virkemiddel for enkelt elever, her har de muligheten til å se sammenhengen på teori og praksis.

Dette undervisnings opplegg dreier seg om vær observasjoner over flere dager. Elevene skal registrere været i sitt nærområde.
Værmeldinger på nyhetene(TV og radio) skal loggføres, videre skal internett brukes til å undersøke de meldingene som den værvarslingen har der(yr.no). Disse registreringene føres inn i en logg sammen med der observasjoner som elevene gjør ved å observere været i deres nærområde.
Elevene oppfordres til kritiske vurderinger av den nettbaserte informasjon, trekke paralleller mellom den reelle observasjon og de digitale meldinger.


Vær og værvarsling
Observer og registrer været i en uke. Sammenlign egne observasjoner med værvarsler og værobservasjoner på noen nettsteder og i media.

Elevene bør jobbe i grupper. Alle elever bør ha en værbok, fortrinnsvis digital, der de noterer dagens værvarsler og observasjoner, lagrer satellittbilder og radarbilder og alt annet som skal dokumenteres.

På 3.-4. trinn er det et kompetansemål om vær. Dette undervisningsopplegget er tilpasset 5.-7. trinn. Det er her naturlig å utvide aktivitetene fra 3.-4. trinn med observasjoner av vind og måling av lufttrykk, bruk av måleinstrumenter eller en digital automatisk værstasjon og statistisk behandling av målingene. Medienes værvarsler er også svært relevante værmålinger i dette undervisningsopplegget.
I dagens teknologiske verden der vi har nokså nøyaktige langtidsvarsel, vil det være mulig å planlegge når dette skal gjennomføres. Derfor vil et gunstig tidspunkt for gjennomføring være en høstmåne når været ofte varierer mye. Det anbefales å gjennomføre undervisningsopplegget i forkant av en aktivitetsdag ute. Det kan være en dag med naturfaglig feltarbeid, en klassetur, en idrettsdag eller leirskoleopphold. På denne måten blir værobservasjonene viktige for å kunne planlegge aktivitetsdagen fornuftig. Det er også mulig å forskyve dette opplegget dersom været ikke er slik vi skulle ønske til opplegget.


Aktuelle kompetansemål i læreplanen
Læreplan i naturfag
Etter 7. årstrinn
Forskerspiren
bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler






Forsøk og praktisk arbeid
Værvarsel
Følg med på værvarslene i media i flere dager.

Finn værvarselet for området hvor skolen din ligger for neste dag. Bruk nettstedet til en avis, en TV-stasjon eller kartiskolen.no og yr.no.
Klipp og lim inn værvarselet i en digital værbok. Bruk symboler og begreper som dere finner på nettsidene. Oppgi hvilket nettsted dere har brukt.
Lag en digital presentasjon av værvarslet for hver dag.
Sammenlign værvarselet med en gruppe som har fulgt et annet nettsted. Hvor godt stemmer de overens? Hva kan grunnen være til at de avviker noe?
Gjør samme oppgave noen dager fremover.


Værmålinger
Foreta målinger av temperatur, nedbør, vind og lufttrykk til et fast tidspunkt hver dag i en uke.
Temperatur: Plasser termometeret slik at det står i skyggen hele dagen, 1 m over bakken og ikke i en krok eller nisje hvor luften står i ro. Les av temperaturen på observasjonstidspunktet, og les av maksimumstemperatur og minimumstemperatur.

Nedbør: Sett ut en nedbørsmåler eller et glass med en linjal med millimeterstreker. La det stå et døgn og tøm glasset etter hver måling. Hvis det er snø i glasset, skal den smelte før måling.



Vind: Bruk Beauforts vindskala til å bestemme vindstyrken. Bestem vindretningen med et kompass og en ullsnor som er festet til en stolpe.

Lufttrykk: Mål lufttrykket med et barometer. Mål gjerne tre ganger om dagen: Når dere kommer om morgenen, før spisefri og rett før dere går hjem.

Etterarbeid: Noter observasjonene, klokkeslett og dato for målingene i en digital værbok. Lag en graf som viser lufttrykket over flere dager. Registrer observasjonene på kartiskolen.no
.



Faglig forklaring
Temperatur
På klare netter, spesielt om vinteren, er det stor utstråling fra bakken. Det gir spesielt lave minimumstemperaturer nede i dalsenkninger der kaldlufta samler seg. På solrike sommerdager kan maksimumstemperaturen bli høy, men nattetemperaturen relativt lav. Når det er skydekke, blir forskjellene mindre, fordi utstrålingen blir lavere.
Vind
Vind er luft i bevegelse. Det kan være ulike årsaker til at luft settes i bevegelse, fra rent lokale forhold til store vindsystemer i forbindelse med høytrykk og lavtrykk. Beauforts skala angir styrke, og den er direkte knyttet til virkninger dere ser rundt dere.
Vindretning angir alltid hvor det blåser fra, fordi det sier noe om hva slags luftmasser som kommer inn over oss. For eksempel blåser "nordavind" fra nord. Vindretningen er ofte vesentlig for værutvikling det nærmeste døgnet.
Lufttrykk
Et barometer måler lufttrykket og gir iformasjon om endringer i værmønsteret. Ved uvær er det ofte lavtrykk, og det er høytrykk ved pent vær. Hvis trykket synker, varsler det ofte at uvær er i anmarsj.

Luftrykket tilsvarer vekten av atmosfæren vertikalt per kvadratmeter over der du måler. Normalt er massen ca.10.339 kg på en kvadratmeter, som tilsvarer normaltrykket 101.325 N/m2. Det er 1013,25 hPa (hekto pascal) i vårt målesystem. Høytrykk kan bli over 1060 hPa og lavtrykk under 940 hPa. Tidligere brukte meteorologene måleenheten mb (millibar, "bar" fra "baros" det greske ordet for "vekt") . 1 mb= 1 hPa.
Kommentarer/praktiske tips
I denne aktiviteten kan du organisere elevene på ulike måter:
Hver gruppe kan gjennomføre en type måling hver dag hele uke. (Gruppe 1 måler temperatur, gruppe 2 måle vind osv.)
Hver gruppe gjør en ny type måling hver dag. (Gruppe 1 måler temperatur på mandag, vind på tirsdag osv.)
Hver gruppe kan ta alle målinger en dag. (Gruppe 1 måler alt på mandag, gruppe 2 måler alt på tirsdag osv.)
Pass på at alle målingene blir gjort hver dag.
Nedbørsmålere
Nedbørsmålere som kjøpes har videre åpning enn selve måleglasset. Det gjør at millimeterskalaen på nedbørsmåleren ikke svarer til millimeterskalaen på en linjal. Det er større avstand mellom hver strek på nedbørsmåleren, og det gjør at det er lettere og mer nøyaktig å lese av nedbørsmåleren. Problemet er at elevene kan ha vanskeligeter med å forstå forskjellene på skalaene.
Vindmålere
Meteorologene måler vinden ti meter over bakken i åpent terreng. Det gjør det mer "rettferdig" å sammenligne vindmålinger. Elevene kan bruke stasjonære eller håndholdte vindmålere. Selv om målingen ikke blir foretatt slik meteorologene gjør, gir resultatene en god pekepinn. Vindmålere kan være morsomme å bruke, spesielt en håndholdt når elevene er på fjelltopper eller på sjøen.
Læreplan i naturfag
Etter 7. årstrinn
Forskerspiren
bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Fotografer skytyper
Fotografer flest mulig forskjellige skytyper i løpet av en uke og lag en digital presentasjon med bilder og tekst.

Til hvert bilde bør det være følgende dokumentasjon:
navn på skytype
en kort beskrivelse av skya
tidspunkt og stedsangivelse
været når bildet ble tatt (temperatur, nedbør, trykk, osv.)
utvikling av skydekket etter at bildet ble tatt.
Presentasjonen av bildene kan dere for eksempel lage med PowerPoint eller en nettside.


Kommentarer/praktiske tips
Et alternativ er å lage komplett "skyoversikt" dvs. fotografere flest mulig, helst alle ti hovedtyper skyer og lage en tilsvarende presentasjon som i skyatlaset


Finn informasjon om vær
Observer nedbør, temperatur og skyer ved hjelp av nettressurser hver dag i en uke.
Bruk yr.no eller kartiskolen.no til å finne den høyeste og laveste temperatur i landet og stedet med mest nedbør. Hvor mye nedbør var det her? Sammenlign med temperaturen dere har målt.
Studere satellittbilder på met.no eller et annet nettsted. Hvordan er skysystemet der dere bor?


Last ned satellittbilder til fast tid hver dag i en uke i den digitale værboka. Lag en presentasjon av bildene slik at dere ser utviklingen utover i uka. Hvordan utvikler værsystemet seg? Merker dere noe til disse endringene? Sammenlign satelittbildene med egne skyobservasjoner. Skriv ut bildet på papir og heng dem i undervisningsrommet.

Observer om det er nedbør ute. Stemmer dette med radarbilder over området hvor dere bor? Bruk radarbildene for å finne ut om det kommer nedbør de neste timene. Er det lokale byger eller et stort nedbørsområde? Last ned radarbildene og lagre dem i den digitale værboka. Lag en presentasjon av bildene.


Kommentarer/praktiske tips
På yr.no kan dere finne de varmeste, kaldeste og våteste stedene i landet de to siste 12-timersperiodene. Vær-”døgnet” deles i 2 når det gjelder registrering av nedbørsmengde, maksimums- og minimumstemperatur:
Fra Kl. 0700 (kl. 0800 sommertid) til kl. 1900 (kl. 2000 sommertid)
Fra Kl. 1900 (kl. 0800 sommertid) til kl. 0700 (kl. 2000 sommertid)
Met.no har en god og fyldig beskrivelse av hva de presenterer av satellittbilder og hvordan de skal tolkes. Kort kan det skilles mellom to typer satellittbilder:
Bilder med synlig lys, altså reflektert sollys.
Bilder med infrarødt lys dvs. varmestråling fra jordoverflaten. Det som er gjengitt i bildet er temperaturen til det objektet du ser. Slike bilder kan tas om natten og om vinteren i mørketiden. De varmeste flatene er mørkest. De kaldeste flatene er helt hvite, og det er alltid toppen av de aller høyeste skyene. Lavere, tynne skyer er grå, mens hav og bakke er mørkegrått og svart.

På met.no, er det radarbilder som viser hvor det er nedbør i radarens område. Utviklingen de siste to timene vises som en animasjon på den lokale radaren. Animasjonen for hele Norden går over nesten et døgn. Met.no har en god og fyldig beskrivelse av hva en værradar er og hvordan den brukes.
Aktuelle kompetansemål i læreplanen
Læreplan i naturfag
Etter 7. årstrinn
Forskerspiren
bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Oppsummer værsituasjonen
Vurder værvarslene og systematiser værobservasjonene fra hele uka.
Hvordan stemte værvarslene, egne observasjonsdata og data fra satellittbilder og radarbilder?
Ser dere noe mønster i observasjonene?
Diskuter sammenhengen mellom vær, skyer, vind, nedbør, lufttrykk og forflytningen av værsystemene på satellittbildeserien.
Digitale hjelpemidler i meteorologi
Fra bakken kan vi observere og ta digitale bilder av skybasis dvs. undersiden av skyene.
Fra satellitt ser vi toppen av skyene i et stort område. Satellittbilder viser hvordan været elevene måler og observerer lokalt, føyer seg inn i værsituasjonen på et stort område.
Værradaren viser hvor det er nedbør og hvordan nedbørsområdet flytter seg.



Nettsider som brukes til hjelp og støtte på undervisnings opplegg.
http://www.yr.no/
http://www.storm.no/
Radarbilder på yr.no http://www.yr.no/radar/
Satellittbilder på yr.no http://www.yr.no/satellitt/
Radar http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Radar/
Tolking av satelittbilder http://metlex.met.no/wiki/Hovedside
http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rvarsling, hva er værvarsling?
http://www.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2
http://www.naturfag.no/uopplegg/vis.html?tid=737235



Nedbørsmålere Vindmåler